Den var i dag for oss, som for så mange andre.
Det var en spent dag, vi hadde både gleda oss og grudd oss litt, å ja - jeg mener oss;)
Store gutten min, flinke gutten min, snille gutten min, lille gutten min...
Jeg måtte stoppe opp foran skolegården og svelge klumpen, tørke tårene og distansere meg litt rett og slett,
hadde blitt for dumt å gå der og hylgrine.. det er jo en gledens dag, sånn egentlig..?
Passende matboks kjøpt for anledningen,
fra Fretex
Joda vi fikk være med inn og ta litt bilder, ett par beskjeder,
og så ble vi bedt om å gå..
Ikke som når jeg var liten at mor satt bak i klasserommet hele dagen, ikke bare mi mor, men alle mødrene.
Gode gamle dager...;)
Men det var greit for han, så da måtte det jo være greit for meg og.
Så jeg ilte avgårde til min søster for å besøke hun og den perfekte lille niesa mi som ble født for 4 dager siden.
Hun lå der i senga, så liten i dobbelsenga at jeg nesten ikke så henne,
å der la jeg meg ned og så på det lille nurket som lå der og sov så godt,
og kunne endeli la tårene trille..
♡
Vi avsluttet med førsteklassekake til kvelds, det må jo feires alt som kan!
Blomster og kvister fra hagen,
ugleglasset kjøpte jeg i Danmark i sommer...
Vimplene, kaka, safta og gutten har jeg lagd selv:)
..dessuten er det ingenting som hjelper på en gråtkvalt hals som litt ekstra sjokoladeglasur..
Nå sitter jeg her og prøver å fordøye alt, heheh, både kaka og dagen;)
Topper det hele med denne magiske sangen - fin å være lei seg til og fin å ta helt av til..alt etter hva en føler for
Sikkert andre enn meg og som har hatt en sånn passe sentimental dag?
